Kort svar: Kosttilskudd regnes som næringsmidler i Norge, ikke som legemidler. Mattilsynet fører tilsyn med innhold, merking og markedsføring. Produktene godkjennes ikke på forhånd – ansvaret ligger hos den som selger dem. Bare helsepåstander som står i EU-registeret kan brukes, og for de fleste ingredienser finnes det ingen.
Innhold
- Mat, ikke medisin
- Ingen forhåndsgodkjenning
- Hva som må stå på etiketten
- Helsepåstander – og hvorfor så få er lov
- Når blir et tilskudd et legemiddel?
- Nye næringsmidler og urter
- Privatimport fra utlandet
- Sjekkliste for deg som kunde
- Ofte stilte spørsmål
Mat, ikke medisin
Et kosttilskudd er juridisk sett et næringsmiddel. Det er konsentrerte kilder til vitaminer, mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, omsatt i doserte former som kapsler, tabletter, pulver eller ampuller.
Det betyr at kosttilskudd følger matlovgivningen og ikke legemiddellovgivningen. Mattilsynet fører tilsyn med innhold, merking og markedsføring. Forbrukertilsynet følger opp markedsføringen mer generelt. Statens legemiddelverk kommer inn når et produkt kan være et legemiddel – mer om det lenger nede.
Ingen forhåndsgodkjenning
Dette overrasker mange: kosttilskudd blir ikke godkjent av noen før de kommer i salg. Det finnes ingen prosess der Mattilsynet vurderer og stempler et produkt som greit.
I stedet ligger ansvaret på virksomheten. Den som produserer eller selger, skal melde produktet inn til Mattilsynet og skal kunne dokumentere at innhold og merking følger regelverket. Tilsyn skjer i etterkant, stikkprøvebasert eller etter tips.
Konsekvensen for deg som kunde er verdt å ta inn over seg: at et produkt ligger i en norsk nettbutikk, betyr ikke at en myndighet har vurdert det. Det betyr at butikken har påtatt seg ansvaret for at det er i orden.
Hva som må stå på etiketten
Kosttilskuddforskriften stiller konkrete krav. Et lovlig merket produkt i Norge skal blant annet ha:
- Betegnelsen «kosttilskudd»
- Hvilke næringsstoffer eller stoffer produktet inneholder, og mengden per anbefalt døgndose
- Anbefalt daglig dose, og en advarsel om at den ikke må overskrides
- En opplysning om at kosttilskudd ikke bør brukes som erstatning for et variert kosthold
- Advarsel om at produktet skal oppbevares utilgjengelig for barn
- Merking på norsk, eventuelt et annet skandinavisk språk
- Ingrediensliste, holdbarhetsdato, batchnummer og navn på ansvarlig virksomhet
Mangler flere av disse punktene, er det et varselsignal – særlig på produkter kjøpt fra utenlandske nettsteder.
Helsepåstander – og hvorfor så få er lov
Alt som sier eller antyder at et produkt har en effekt på helsen din, er en helsepåstand. Reglene kommer fra EU-forordningen om ernærings- og helsepåstander, som gjelder i Norge gjennom EØS.
Hovedregelen er enkel: bare påstander som står i EU-registeret kan brukes, og de må gjengis sammen med vilkårene sine – typisk en minstemengde eller en daglig dose. En avslått påstand er ulovlig, og en påstand som aldri er vurdert, er også ulovlig.
I praksis betyr det at godkjente påstander finnes for vitaminer, mineraler, protein, kreatin, glykemiske karbohydrater og noen få andre stoffer – mens de aller fleste ingrediensene i treningssegmentet ikke har noen. BCAA, EAA, beta-alanin, koffein, L-karnitin, kollagen og de fleste urteekstrakter hører til den siste gruppen.
Reglene gjelder overalt: på etiketten, i nettbutikken, i annonser, i nyhetsbrev og i innlegg på sosiale medier. De gjelder også når påstanden legges i munnen på en samarbeidspartner – en anbefaling kjøpt av en selger er fortsatt selgerens markedsføring.
Når blir et tilskudd et legemiddel?
Grensen mellom kosttilskudd og legemiddel går ikke ved produktnavnet, men ved stoff, dose og hva produktet gir seg ut for å være.
Statens legemiddelverk klassifiserer stoffer, og enkelte substanser regnes som legemiddel i Norge over en viss dose eller uansett dose. Er et produkt klassifisert som legemiddel, kan det ikke selges som kosttilskudd – uansett hvordan det markedsføres i andre land.
Et produkt kan også bli et legemiddel gjennom hvordan det presenteres: sier du at noe forebygger, lindrer eller behandler sykdom, har du beskrevet et legemiddel, selv om innholdet er ufarlig.
Nye næringsmidler og urter
Ingredienser som ikke ble brukt i mat i EU/EØS i nevneverdig grad før 15. mai 1997, regnes som nye næringsmidler (novel food) og må godkjennes før de kan selges. Dette treffer en del ingredienser som er vanlige i andre markeder.
For plantebaserte ingredienser gjelder i tillegg en særregel: mange helsepåstander om urter ligger fortsatt «on hold» i EU-systemet, altså til behandling. Inntil de er avgjort, kan de ikke brukes. Det er grunnen til at et urteprodukt kan være lovlig å selge, samtidig som det er ulovlig å si hva det skal gjøre.
Privatimport fra utlandet
Bestiller du kosttilskudd fra utlandet til eget bruk, gjelder egne regler, og det er ditt ansvar at innholdet er lovlig i Norge. Produkter som inneholder stoffer klassifisert som legemiddel her, kan bli stanset i tollen selv om de er fritt tilgjengelige der de ble kjøpt.
Doser og ingredienser som er vanlige i for eksempel USA, er ikke nødvendigvis lovlige her. Det er verdt å sjekke før du bestiller, ikke etter.
Sjekkliste for deg som kunde
- Står mengde per døgndose tydelig, eller bare en liste over ingredienser uten tall?
- Er merkingen på norsk, og står det hvem som er ansvarlig virksomhet?
- Loves det effekter som høres for gode ut? Sammenlign med hva som faktisk er godkjent.
- Brukes ord som behandler, kurerer eller forebygger sykdom? Det er ikke lov for et kosttilskudd.
- Er du konkurrerende utøver? Kontroller innholdet mot gjeldende dopingliste og kontakt Antidoping Norge ved tvil.
- Bruker du faste medisiner, er gravid eller ammer? Snakk med lege eller farmasøyt først.
Ofte stilte spørsmål
Er kosttilskudd testet før de selges?
Ikke av myndighetene. Ansvaret for at innhold og merking er riktig ligger hos virksomheten som selger dem. Tilsyn skjer i etterkant.
Hvorfor skriver noen butikker at produkter «styrker immunforsvaret»?
Formuleringen kan være lovlig hvis produktet inneholder nok av et næringsstoff med godkjent påstand – for eksempel vitamin C, vitamin D eller sink. Brukes den om en ingrediens uten godkjent påstand, er den ikke lovlig.
Kan jeg klage på villedende markedsføring?
Ja. Mattilsynet tar imot tips om ulovlige helsepåstander og merking, og Forbrukertilsynet følger opp villedende markedsføring generelt.
Betyr «naturlig» at noe er trygt?
Nei. Ordet har ingen juridisk betydning i denne sammenhengen, og flere planteekstrakter kan påvirke opptak og omsetning av legemidler.
Kilder
- Mattilsynet – ernærings- og helsepåstander
- Forskrift om kosttilskudd (Lovdata)
- EU-registeret over godkjente helsepåstander
Denne artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Regelverket endres, og ved konkrete spørsmål bør du kontakte Mattilsynet.